Min egen lille verden.

Everything I learn or do, every experience and memory, every incident has its own chapter.
Some pages I like to read over and over, some pages have parts I highlight. 
There are chapters I want to share with my friends, family, enemies or the world in general.
Sometimes it comes up references from earlier chapters, so I might have to look back to fully understand what is happening.
When there is a chapter I do not like, I just rip out the pages. That way it is easier to forget, but it is most likely references to these chapters too, and there are people who reminds me of them even though the chapters are gone. And when you rip out pages in a book pieces of the paper is left, so there will always be a part of that chapter in the book, even if you can't see the words.

des·ti·ny  (dst-n)

Denne helgen har gått til familietid! Linn hadde planlagt dagene så det var vel ikke mye jeg kunne gjøre annet enn å følge på. På fredagen var vi ute og grillet, besøkte Monika og Ole på hytta, før vi endte opp hos Camilla og Torgeir for å låne boblebadet. Så på lørdag ble det grilling på Kalvøya, guttene prøvde seg på fiskelykka, men den gang ei. Null fisk. Så ble det brettspill og sofakos på kvelden. Og på søndag var det hjemmelaget pizza og slasking som sto på agendaen. En fantastisk helg. Og igår fikk jeg passe Liv Toril og Olav Johannes en liten stund. Da ble det trampoline, ballkasting, husking, og kos. 
Nå er familiehelga over, så nå står resten for tur. Jeg skal treffe Johanne i morgen, og på torsdag skal jeg prøve å komme meg til Inderøya. Så blir det en helg på Namdalseid før jeg må vende snuten mot London igjen på mandag.

Fin ferie så langt iallefall :)

Dette har vært den mest hendelsesrike måneden jeg har opplevd i London så langt, både på godt og vondt.

Men jeg er for lat til å skrive, så vil man ha detaljer, så må man bare spørre. Uansett, noen bilder fra de siste dagene...

Jeg har funnet noen miniatyrskoger midt i Peckham Rye Park. Og jeg elsker å være der :)

Jeg har tilbringt de siste to ukene sammen med Roddy. Det er ikke alltid like gøy. Men vi har gått i parken, vært på kino, kranglet, sett film, spilt monopol, scrabble, anatomy lotto, sett på bilder og bare gått hverandre på nervene.

Jeg har og vært masse ute sammen med jentene, og bare nytt sommerværet. Ja, sommervær er vel det riktige begrepet på skyfri himmel, 22-25 grader og steksol?

Og jeg har vel nytt adventure litt og. :) 

UK-Alex (Også kalt 'The nice one')

Pacey ('The one whos fault it always is').

Tia :)

Frida :)

Som fikk en ganske ekkel vanilje drink.

Richard ('The quiet one')

Sweden-Alex ('The cute one')

Et helt forferdelig bilde, men jeg MÅ bare. Denne skapningen hevdet at han var 23. Jeg er sikker på at han er max 15. Og stakkar Frida klarte ikke å bli kvitt han.

Skittles for barsnacks er bedre enn peanøtter mener nå jeg.

Frida, Mira og Tia. :)

Så, jeg har laget kallenavn til de bartenderene jeg har blitt kjent med, eller møtt, så langt på Adventure;

The tall one 
The nice one
The one whos fault it always is
The new one
The cute one
The girly one 
The quiet one

..også tilslutt;
The ex...
...Fordi han jobber ikke der lenger.



Og hei! Idag fikk jeg masser og masser med lakris fra Tina! :D Og et påskeegg fra Roddy og Vicky! :D

sat·is·fied  (sts-fd)

Jeg har idag vært hovedvitne i en forsvinning. Heldigvis gikk alt bra tilslutt, men litt irriterende var det å ha politi løpende rundt og spørre om alt og ingenting.

Og jeg har lært at noen ganger kan det være bra å mase litt på noen for å få det man vil ha. Og det kan faktisk være verdt det. Det var verdt det. 

Nå er det  bare to arbeidsdager igjen til jeg skal reise hjem til kjære Steinkjer. Jeg vil gå tur i skogen.

ENDELIG helg. ENDELIG! Nå har jeg fri. At last.

"Perhaps the least known, but most attractive, of the great Victorian Cemeteries of London. Consecrated in 1840, it is one of the seven great Victorian cemeteries established in a ring around the outskirts of London. It contains examples of the magnificent monuments erected in memory of the most eminent citizens of the day, which contrast sharply with the small, simple headstones marking common, or public, burials. It's formal avenue of towering limes and the Gothic gloom of the original Victorian planting gives way to paths which recall the country lanes of a bygone era."

Source: http://www.fonc.org.uk/



Who knew he was this cute?



Jeg er, etter bare to dager, mektig lei av Roddy. Han blir irritert, jeg blir irritert, og ingenting går min vei. Eller hans for den saks skyld. Men nå er det bare 2 dager igjen til helg, og bare 8 dager igjen til ferie! På fredag blir det grillparty.. Hvis jeg har energi til å reise i en time for så å spise litt før jeg må dra hjem igjen. Så trøtt..

That reminds me!

I natt drømte jeg at jeg dro for å besøke Harel Skaat, for han var kjæresten min, men når jeg kom dit så ble han kjempesjokkert. Han hadde ikke planlagt å se meg. Greia var at han brukte meg som et skalkesjul sånn at media ikke fant ut at han var homo. Etter at han hadde pratet litt med meg og forklart alt så var det greit da. Jeg kunne godt kysse på han i offentligheten jeg, selv om det bare var skuespill.. Iallefall fra hans side. Og jeg fikk bo hos han, familien hans, og kjæresten (som btw er dritheit!!! Bare se! )

Men iallefall.. Harel hadde en privat liten konsert for meg, og den var så bra!!! Og så skulle han ha en kjempestor konsert, og jeg måtte bli med han sånn at han kunne vise meg frem til hele verden! Men så våkna jeg. Det var ikke kult. Og ikke kunne jeg legge meg igjen heller. Pokkers Roddy, ødelegge alt. Fysj.